I Vikebygd i Vindafjord ligger hovedkontoret til transport- og gjenvinningsbedriften Gangstø Transport AS. Familiebedriften har vokst seg stor siden den spede starten for snart 25 år siden.

– Jeg startet Gangstø Transport som et enkeltmannsforetak i 1989. Da drev jeg kun med tømmerkjøring. I dag sysselsetter vi 16 personer og har utvidet virksomheten til kjøring av blant annet avfall, dyrefôr og bygningsartikler og plastgjenvinning i tillegg til tømmerkjøring, forteller Kjell Erik Gangstø, eier og daglig leder i Gangstø Transport, som har både kone og barn ved sin side i det daglige arbeidet. I fjor omsatte bedriften for oppunder 30 millioner kroner, men i følge Gangstø er målet ti millioner mer i år. – Vi var kun ti ansatte fram til i høst, men har måttet ansette seks til på grunn av økt arbeidsmengde. Håpet er jo at omsetningen stiger tilsvarende.

Hovedtyngden på plast
Med tretten biler i tjeneste har nok mange sett de karakteristiske blå vogntogene langs veiene. – Noen biler går i langtransport mellom Norge og Sverige. Vi kjører mye avfall østover og plast til gjenvinning, dyrefôr og byggeartikler tilbake, sier Gangstø som kan fortelle at de fortsatt driver tømmerkjøring. – Hele tre biler og fire mann er beskjeftiget med tømmertransport. Vi kjører tømmer for Vestskog og Nortømmer i Rogaland og Hordaland. I tillegg er det kjøring for gjenvinning og renovasjon. – Hovedtyngden av hva vi holder på med er innsamling og kjøring av brukt plast fra landbruk, fiskeri og havbruk. Denne gjenvinning utgjør rundt halvparten av driften og på industriplast er vi tredje størst i Norge, kan Gangstø fortelle.

Startet med tømmer
Men det hele startet altså for ett par tiår siden. – Da jeg startet for meg selv i 1989 drev jeg med tømmer, men tiden ble dårlig innen bransjen på 90-tallet. Derfor begynte jeg å samle inn plast i samarbeid med et renovasjonsselskap. Plasten leverte vi i Sverige, utdyper Gangstø som etter hvert tok over hele plastinnsamlingen selv. – Den gang var det ganske enkelt fordi det var mye plast og alle var glad for å bli kvitt den. Da det kom i mer ordna former ble det stor konkurranse. De store private renovasjonsselskapene som Ragn-Sells og Veidekke tok de store kontraktene og da var det bare småplasser igjen for meg. Dette førte til at det var dårlig økonomi i plastinnsamlingen en stund, men det har tatt seg opp igjen nå.

– Ikke søppel
Den innsamlede plasten blir sortert og klargjort for eksport i Vikebygd. Noe av plasten blir pakket i baller, mens resten blir malt opp og sendt i sekker. – Plasten selger vi og bedriften har en egen selger for dette markedet. Det er nye priser hver dag etter tilbud og etterspørsel. Plasten blir eksportert til hele verden, men det meste går til Asia, Tyskland og Øst-Europa. – I fjor eksporterte vi rundt 4.000 tonn plast. Rekorden er 5.500 tonn i 2010 og 2011. Grunnen til nedgangen er at merdene fra fiskeoppdrett ble omgjort til farlig avfall i fjor. De inneholder kobber og går derfor ikke til plastgjenvinning lenger. Merdene leveres nå heller til spesielle mottak for farlig avfall, forklarer Gangstø. Noe av plasten blir brukt til å lage store sekker som blant annet brukes til gjødsel og sand. Dessuten lages det alt fra fleecejakker til tau av gjenvunnet plast. – 97 prosent av den plasten vi tar i mot blir resirkulert til materiale for plastproduksjon. De siste tre prosentene har så dårlig kvalitet at det blir søppel, sier Gangstø og legger til: Noen sier at vi holder på med søppel, men det er ikke søppel. Plast er en råvare som ellers hadde måttet bli hentet ut av naturen.

Kineserne bestemmer
Gangstø har ansatt en egen plastselger og det er det behov for. Plastprisene svinger nemlig fra dag til dag. – Prisene svinger og det er Kina som er motoren. I år feirer kineserne nyttår 10. februar og det påvirker prisene ved at de de er lave to måneder før feiringen og en måned etter. Deretter stiger prisene igjen. Prisforskjellene kan utgjøre fem-seks hundre kroner per tonn, opplyser Gangstø som leverer plasten på en stasjon i Tyskland. – Plasten blir kontrollert på denne stasjonen. Kjøperne kommer dit for å se på plasten som de har kjøpt usett på forhånd. Da kan det bli trekk i prisen hvis de mener at kvaliteten eller mengden ikke stemmer med den opprinnelige avtalen. Deretter sendes plasten videre til Kina eller andre asiatiske land.

Olje fra søppel
Gangstø Transport har også et spennende prosjekt på gang innen oljeproduksjon. Vi skal starte produksjon av olje fra avfall. På oppholdsrommet hos bedriften i Vikebygd står det noen syltetøyglass med utvunnet olje. – Vi har et prosjekt gående i lag med et svensk børsnotert selskap som heter Cassandra Oil. Oljen, som vi har på syltetøyglassene, er faktisk produsert av avfall. Oljen skal visstnok ha samme kvalitet som fyringsolje. Gangstø har stor tro på prosjektet. – I Norden blir ikke noe særlig kastet og alt blir gjenbrukt til noe. Men i for eksempel Tyskland lager de kunstige fjell av avfall og legger perforerte rør inn i massen. Når avfallet begynner å råtne kommer det metangass ut. Med vår metode kan du lage olje og gass direkte av avfallet, forklarer han entusiastisk. – Cassandra Oil har nå to store anlegg under bygging på en fabrikk i Sverige. Begge skal leveres i Midtøsten, legger han til. Gangstø Transport har fått eneretten i Norge for dette produktet. – Vi har etablert et selskap i Norge hvor Cassandra Oil og vi eier halvparten hver. Vi ønsker å bygge oss opp her til lands. Det er noen store interessenter vil gjerne kjøpe seg inn. Et anlegg koster 35 millioner. Du produserer to-tre tonn olje i timen og anlegget vil dermed tjene seg inn i løpet av to år. – Vi håper og tror at dette skal bli en suksess.